26. desember 2016 e.Kr., festen for St. Stefan

 

Jeg utledet generelle formler for multiplikasjon, divisjon, potenser og logaritmer for de transcendentale konstantene.

Addisjon og subtraksjon er mer utfordrende å utlede; det ble bare delvis gjort.

Transcendentale konstanter har sin unike beregningsmåte, dvs. de bruker det jeg kaller, Indeksmatematikk .

 

Det betyr at indekser (subskripter) av de gitte konstantene brukes til å beregne nye verdier av multiplikasjon, divisjon, potenser og logaritmer, muligens integraler og deriverte.

Jeg vil starte med enkle eksempler slik at det er lettere å forstå, og deretter utlede de generelle formlene.

 

  1. For eksempel kan multiplikasjonen av to konstanter beskrives som følger :

 

C m × C n = ( C ( m + n )/ 2 ) 2 (ligning 1)

 

Så, i et konkret eksempel, la oss si

C m = C 8 = π = 3,141 592 654...

Og

Cn = C7 = e = 2,718 281 828 ...

Da

C 8 × C 7 = π × e = 3,141 592 654... × 2,718 281 828... = 8,539 734 223...

 

Nå,

( C ( m + n )⁄2 ) 2 = ( C ( 8 + 7⁄2) ) 2 = ( C ( 15⁄2) ) 2 = ( C7,5 ) 2

 

Bruker formel ligning 11 fra «Bok 1 - Transcendentale konstanter - Introduksjon».

Vi kan beregne en hvilken som helst verdi av konstanten med reell indeks, som følger:

 

FT(x) = ( C₂ ) × (π/ e) x (ligning 2)

 

FT( 7,5) = (0,986 976 350...) × ( 1,155 727 350...) 7,5 = 2,922 282 364...

Kvadrateringen vi får

(2,922 282 364...) 2 = 8,539 734 216...

 

Relativ feil er

ε = -0,000 000 001

dvs. minimal feil (om i det hele tatt) - beregninger gjøres på en håndholdt kalkulator.

 

  1. Legge potenser til formelen for multiplikasjon av to konstanter (ligning 1)

 

gir:

 

( C m ) p × ( C n ) q = [ C ( p × m + q × n) / p + q ) ] ( p + q ) (ligning 3)

 

La oss bruke det forrige eksemplet med noen ekstra potenser:

( C8 ) 1⁄4 × ( C7 ) 3 = ( C ( ( 0,25 × 8 + 3 × 7)⁄0,25 + 3) ) 0,25 + 3

Venstre side er lik

= 26,740 585 61...

 

Og høyre side (igjen, ved bruk av ligning 2) er

= ( C 23⁄3,25 ) 3,25 = (2,748 713 730) 3,25 = 26,740 585 57...

 

Relativ feil

ε = 0,000 000 001

 

  1. Den generelle formelen for multiplikasjon for alle potenser og antall faktorer .

 

( Cm ) p × ( Cn ) q × ( Co ) r × ... × ( Cx ) z = ( ligning 4 )

 

= [ C ( p × m + q × n + r × o + ... + z × x )/ ( p + q + r + ... + z ) ] ( p + q + r + ... + z ) = (Ligning 4a)

= ( C ( p × m + q × n + r × o + ... + z × x ) ) × ( C 0 ) ( p + q + r + ... + z − 1) ( Eqn.4b)

 

I (ligning 4a) er p + q + r +...+ z ≠ 0; så er (ligning 4b) mye mer robust.

 

Eksempel på den siste formelen for tre faktorer og tre potenser med én indeks lik "0"; (unntak: for at den skal fungere, må 2X0 være lik 2).

 

( C8 ) 1⁄4 × ( C7 ) − 3 × ( C0 = 0,986976350 ... ) 2 = 0,064 568 027 ...

 

Den andre delen av den generelle formelen gir

( C ( (0,25 × 8 − 3 × 7 + 2 × 0)/ ( 0,25 − 3 + 2 ) ) ( 0,25 − 3 + 2) = ( C25,3333 ) − 0,75 =

Ved å bruke ligning 2 til å beregne C 25,3333 får vi

= (38,604 978 32...) − 0,75 = 0,064 568 027...

 

Den tredje delen av den generelle formelen gir

( C ( 0,25 × 8 − 3 × 7 + 2 × 0 ) ) × ( C0 ) ( 0,25 − 3 + 2 − 1) =

= ( C − 19 ) × ( C 0 ) − 1,75 =

= (0,063 103 627...) × (1,023 206 273) = 0,064 568 027...

 

Så alle tre resultatene er de samme.

 

  1. Den generelle formelen for logaritmen til produktene og potensen .

 

Det er ikke mye som skal til. Men hvis vi tar logaritmene til ligning 4, får vi:

 

ln[( Cm ) p × ( Cn ) q × ( Co ) r × … × ( Cx ) z ] = ( Ligning 5)

 

= p × ln( Cm ) + q × ln( Cn ) + r × ln( Co ) +… + z × ln ( Cx ) = (Ligning 5a)

 

= ( p + q + r + … + z ) × ln( C ( p × m + q × n + r × o + ... + z × x / p + q + r + ... + z ) ) = (Ligning 5b)

 

= ln( C ( p × m + q × n + r × o + ... + z × x ) ) + [( p + q + r + ... + z ) − 1] × ln( C0 )( ligning 5c )

 

Igjen, i (ligning 5b) p + q + r +...+ z ≠ 0

 

Multiplikasjon av potens og indeks for konstanten med indeks lik «0»; (unntak: for at det skal fungere («potens» eller «indeks») må X 0 være lik potens, eller indeksen må ikke være lik 0).

 

  1. Divisjon av to konstanter .

 

C M C n = ( C (- M + n ) ) − 1 ⁄ ( C 0 ) − 1 (ligning 6)

 

f.eks. C 8 C 7 = π e = 1,155 727 350...

 

Nå, ved å bruke (ligning 6)

 

C 8 C 7 = π e = ( C ( − 8 + 7) ) − 1 ⁄( C 0 ) − 1 =

= ( C − 1 ) − 1 /( C 0 ) − 1 = (0,853 987 189...) − 1 ÷ (0,986 976 350...) − 1 =

= 1,155 727 350...

 

Verdiene til konstantene er fra bloggseksjonen «Tabell over transcendentale konstanter...»

 

Samme resultater.

 

  1. Divisjon av to konstanter med potenser .

 

( CM ) P / ( Cn ) q = ( ligning 7)

 

= ( C ((− P × M + q × n) / − P + q ) ) ( P q ) = (ligning 7a)

= ( C (− P × M + q × n ) ) − 1 / ( C0 ) ( − 1 − ( P q )) ( Ligning 7b)

 

f.eks. fra (Eqn. 7): ( C 8 ) 2,5 ⁄( C 7 ) − 0,5 = ( π ) 2,5 ⁄( e ) − 0,5 = 28,841 770 89...

Fra (ligning 7a): ( C ((− 2,5 × 8−0,5 × 7)⁄ −2,5−0,5 ) ) ( 2,5− (− 0,5 )) =

= ( C ( −20−3,5⁄⁄−3) ) 3 = ( C7,8333 ) 3

 

Bruk (ligning 2) til å beregne dette resultatet:

 

Fra den generelle formelen for transcendental funksjon:

 

TF( 7,8333) = ( C 0 ) × ( π e ) 7,8333 = 3,066 718 931 ...

 

Og fra ligning 7a:

 

( C 7,8333 ) 3 = (3,066 718 931...) 3 = 28,841 770 86...

 

Fra (ligning 7b):

 

( C ( −2,5 × 8−0,5 × 7) ) 1⁄( C0 ) ( 1−(2,5 + 0,5 )) =

= ( C − 23,5 ) − 1 /( C 0 ) − 4 =

 

Bruk (ligning 2) til å beregne dette resultatet:

 

TF( -23,5) = (0,986976350...) × ( π e ) − 23,5 = 0,032 900 694...

 

Nå:

 

( C − 23,5 ) − 1 /( C 0 ) − 4 = (0,032 900 694...) − 1 ÷ (0,986976350...) − 4 =

(30,394 495 37...) ÷ (1,053 835 963...) = 28,841 770 86...

 

dvs. samme resultat.

 

  1. Generell formel for divisjon med et hvilket som helst antall faktorer og en hvilken som helst potens .

 

( ( CM ) P × ( CN ) Q × ( C O ) R × ...  × ( CX ) Z ) ÷ (( Cm ) p × ( Cn ) q × ( Co ) r × ... × ( Cx ) z ) = ( Ligning 8)

 

= ( C ((− P × M Q × N R × O − ... − Z × X ) + ( p × m + q × n + r × o + ... + z × x )/( − P Q R − ... − Z ) + ( p + q + r + ... + z ) ) ) [ ( P + Q + R + ... + Z ) − ( p + q + r + ... + z )] = (Ligning 8a) =

( C ((− P × M Q × N R × O − ... − Z × X ) + ( p × m + q × n + r × o + ... + z × x )) ) − 1 /( C0 ) [ − 1 − (( P + Q + R + ... + Z ) − ( p + q + r + ... + z ) )] ( Ligning 8b)

 

(Ligning 8a) har en begrensning, som før, med potenser eller indekser lik "0".

( − P Q R − ... − Z )+ ( p + q + r + ... + z ) ≠ 0

 

  1. Logaritmer .

 

Vi får lignende ligninger som (ligning 5a, 5b og 5c), der vi tar logaritmen på begge sider.

Det er for kjedelig å skrive det her.

 

Kommentarer :

 

I alle disse indeksmatematikkformlene ser konstanten C0 = 0,986 976 350... ut til å være av største betydning, som om alle de andre konstantene kan beregnes med denne spesifikke konstanten C0 pluss C8 = π og C7 = e.

 

 

Her er lenkene relatert til disse artiklene

 

  1. Universell transcendental funksjon og universelle transcendentale konstanter avledet fra " π " og "e" >>> https://luxdeluce.com/529-316-4-universell-transcendental-funksjon-og-universelle-transcendentale-konstanter-avledet-fra-og-e.html

 

 

  1. Tabell over transcendentale konstanter som går nedover >>> https://luxdeluce.com/37-book-4a-table-of-transcendental-constants-going-down.html

 

 

  1. Oppdatert tabell over transcendentale konstanter som går opp >>> https://luxdeluce.com/38-book-4b-updated-table-of-transcendental-constants-going-up.html

 

 

  1. Indeksmatematikk – en egenskap ved transcendentale konstanter >>> https://luxdeluce.com/530-317-9-noen-av-egenskapene-til-transcendental-funksjon.html

 

Comments powered by CComment